De fleste som jobber med IT og digitalisering har hørt om NIS2. Færre har satt seg grundig inn i hva direktivet faktisk innebærer, og hvilke krav det stiller til virksomhetens evne til å motstå og håndtere digitale hendelser, helt ned på teknologisk nivå. Samtidig handler NIS2 om mer enn etterlevelse av regelverk; det handler om digital motstandsdyktighet.
Hvem omfattes av NIS2?
Formålet med NIS2-direktivet er å styrke motstandsdyktigheten i nettverks- og informasjonssystemer i kritiske sektorer for samfunnet. Sammenlignet med tidligere regelverk er omfanget betydelig utvidet. Flere sektorer regnes nå som kritiske, og også leverandører og underleverandører kan omfattes. Du kan fort selv bli kravstilt dersom du er leverandør til en virksomhet som er NIS2-pliktig.
For mange virksomheter betyr dette at sannsynligheten for å være direkte eller indirekte omfattet av regelverket er langt større enn før. En sentral problemstilling blir derfor: Gjelder NIS2 for oss – og i hvilken grad? Dette krever en bevisst og grundig vurdering.
Hvorfor er digital motstandsdyktighet viktig?
Manglende etterlevelse av NIS2 kan få alvorlige konsekvenser, i form av betydelige sanksjoner, og i enkelte tilfeller personlig ansvar for ledelsen. Samtidig er ikke etterlevelse av regelverket alene den viktigste drivkraften. Gevinsten ved å styrke digital motstandsdyktighet ligger først og fremst i redusert risiko.
Digitale trusler kan komme i mange former: målrettede angrep fra avanserte aktører, cyberkriminelle som utnytter kjente svakheter, eller uønskede hendelser som følge av menneskelige feil. En robust digital grunnmur gjør virksomheten bedre rustet til å håndtere alle disse scenarioene.
På lengre sikt gir økt motstandsdyktighet mer stabilitet, lavere konsekvenser ved avbrudd og større tillit, både internt og eksternt. Disse gevinstene er relevante også for virksomheter som ikke nødvendigvis selv er underlagt NIS2.
Hva innebærer det å være digitalt motstandsdyktig?
Å oppnå god digital motstandsdyktighet er et kontinuerlig arbeid. Det handler ikke bare om å forebygge hendelser, men også om å begrense skade når noe først skjer, og ikke minst raskt komme tilbake til normal drift.
Dette krever investeringer i kompetanse, tydelige prosesser og riktige teknologiske tiltak. Arbeidet må dessuten tilpasses over tid, i takt med endringer i organisasjon, infrastruktur og trusselbilde.
Tiltak for digital motstandsdyktighet kan grovt sett deles inn i tre hovedområder:
1. Forebygging av uønskede hendelser
Dette omfatter blant annet en god sikkerhetskultur i hele virksomheten, gjennomtenkt arkitektur og systemdesign, kontroll på tilganger, herding av systemer, og gode rutiner for vedlikehold og oppdateringer.
2. Deteksjon av hendelser og mistenkelig aktivitet
Effektiv overvåking, logginnsamling og analyse gjør det mulig å oppdage avvik, sårbarheter og angrep tidlig. Jo raskere en hendelse oppdages, desto større er muligheten for å begrense konsekvensene.
Ønsker du å lese mer om moderne sikkerhetsdeteksjon, se vår artikkel Fra SIEM til TDIR, en moderne tilnærming til digital motstandsdyktighet.
3. Gjenoppretting av tjenester og data
Når feil eller sikkerhetshendelser oppstår er evnen til rask gjenoppretting avgjørende. Dette forutsetter testede beredskapsrutiner, pålitelig sikkerhetskopiering og regelmessige øvelser.
Fra regelverk til praktiske tiltak
Å tolke NIS2-krav og omsette dem til konkrete, hensiktsmessige tiltak krever en helhetlig forståelse, både av regelverket og av teknologi, drift og organisasjon. Mange virksomheter opplever at dette spennet er krevende å håndtere alene.
Uavhengig av om målet er etterlevelse av NIS2 eller generell styrking av sikkerhet og robusthet, er det viktig å prioritere tiltak som gir reell effekt for virksomheten.
Ønsker du bedre oversikt over hvordan NIS2 påvirker din virksomhet, og hvordan dere kan jobbe systematisk med digital motstandsdyktighet?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat:
